Oslo Jazzfestival 2010 er over, og vi takker publikum, musikere, frivillige, gjester, media og sponsorer for samarbeidet. Velkommen tilbake til neste års jubileumsfestival: 15. - 20. august 2011. I mellomtiden kan årets festivalavis fortsatt leses her: emag

– Ja, jeg har turnert i over 60 år nå. Og jeg holder koken fortsatt. Men jeg spiller ikke lenger gitar på konsertene mine. Nøyer meg med munnspillet. Fordelen med det er at du kan spille enten du står, sitter eller ligger, humrer han.

Han medgir at han akkurat nå sitter i en lenestol, og stadfester at han ellers har det helt strålende en liten uke før sin 88-årsdag.

 – Lyst til å høre meg spille, skyter Thielemans inn i vår telefonsamtale. Til leserens informasjon kan jeg fortelle at dette intervjuet fant sted pr. telefon i Brussel i slutten av april, og før denne lett forfjamsede intervjueren rekker å svare et ærbødig ja til det unike tilbudet, smyger de første tonene av signaturlåten Bluesette seg inn i hodet mitt.

– Likte du det, spør han etter å ha levert noen takter. Selv om en skranglete Nokia ikke på noen måte yter verken artist eller melodi rettferdighet, er tonen satt. Det er musikken alt dreier seg om for Toots Thielemans, og det til tross for at han både er blitt utnevnt til baron av hjemlandet Belgia, har fått en gate oppkalt etter seg i hjembyen Brussel og kan ta en øl i baren som bærer hans navn i nabobyen Rotterdam.

Toots Thielemans har beveget seg på tvers av flere musikalske genre og vært innom mange stilarter fra bebop til bossa, men hvordan karakterisere han seg selv som musiker?

– Jeg har alltid sett på meg selv som jazzmusiker, først og fremst, selv om jeg har spilt med både pop og rockartister, komponert filmmusikk og lytter til mye annet inkludert klassisk musikk.

– Ditt første forbilde var gitaristen Django Reinhardt; vil du si at den stilen han skapte, string swing, har en spesiell plass i ditt hjerte?

– Django var og er et av mine idoler selv om jeg aldri fikk spilt med ham. Men han er langt fra det eneste forbildet, og noen utpreget string swing mann vil jeg ikke si at jeg er. For meg har poenget alltid vært å skape min egen stil og min egen tone. Samtidig har jeg bestandig konsentrert meg om å finne frem til det melodiske og skape den gode melodien uansett stil eller genre.

Thielemans trekker frem en rekke av de musikerne han har spilt med siden gjennombruddet tidlig på 1950-tallet og frem til i dag; fra Louis Armstrong, Charlie Parker og Benny Goodman til Bill Evans, Paul Simon og Quincy Jones. For ikke å nevne de kvinnelige vokalistene han har gitt tonefølge, live eller på plate; Ella Fitzgerald og Sarah Vaughan til Monica Zetterlund og Silje Nergaard.

Den legendariske bassisten Jaco Pastorius, mest kjent fra jazzrockgruppen Weather Report og fra samarbeidet med sanger og låtskriver Joni Mitchell, hadde Thielemans et særlig nært forhold til, og sanger og låtskriver Billy Joel har han samarbeidet mye med. De to høstet laurbær fra både publikum og kritikere forrige gang Thielemans inntok jazzklubben Blue Note som 80-åring.

– Det har alltid vært viktig for meg å følge med på det som kommer fra nye og nyskapende musikere enten det var John Coltrane og Miles Davis eller Quincy Jones. Å være åpen for evolusjonen fra yngre krefter gir de viktigste impulsene til min egen musikk.

– Hva kan du si om konserten du skal holde i Den Norske Opera & Ballett 16. august?

– Jeg ser frem til å spille i Skandinavia igjen og vil gjerne at du ønsker publikum i Oslo hjertelig velkommen. Jeg skal spille så lenge det er pust i meg, avslutter Toots.

Tekst: Johnny Gimmestad
Foto: Jos L. Knaepen